tekst

utfordring til den som vil, egentlig..

Bilde:privat


Bloggeren Crowli ga sine lesere en utfording før helga-
skriv om 10 historiske personer du gjerne ville ha møtt.
Jeg er litt treg, men nå har jeg fått satt meg ned.
Meningen er at man egentlig bare skal ta det litt på impulsen , uten å fundere for mye.
Jeg er jo kjent for å være veldig impulsiv, hvis jeg bare får tenkt meg om først, så her kommer lista fra meg:

Mahatma Ghandi
An eye for an eye will only end up making the whole world blind

Moder Theresa
Vi kan ikke gjøre store ting - men små ting med stor kjærlighet.

Jesus
Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem

Albert Einstein
To ting ting er uendelig, universet, og menneskets dumhet, jeg er ikke sikker angående universet"

buddha-Siddharta Gautama
Thousands of candles can be lit from a single candle, and the life of the candle will not be shortened. Just as the candle won't be shortend, one's happiness never decreases by being shared.

Cleopatra
Cleopatra's nose, had it been shorter, the whole face of the world would have been changed.

John Lennon
You may say I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will live as one

Marilyn Monroe
"I knew I belonged to the public and to the world, not because I was talented or even beautiful, but because I had never belonged to anything or anyone else."

Odin
håvamål-Middels klok bør en mann være, ikke altfor klok:fagreste livet lever den mannen som vet måtelig mye.

Martin Luther king
Jeg har en drøm om at en dag vil mine fire små barn få leve i en nasjon hvor de ikke blir dømt etter deres hudfarge, men av deres personlighet og karakter. Jeg har en drøm idag!

må jeg stoppe der? Dette var morsomt. Takk skal du ha Crowli ,for at du hjelper meg å leke litt innimellom!

(Sitater hentet fra Wikipedia)

Tilstandrapport på husvask.

Nå skulle jeg skrive innlegg om denne vaskinga mi, men så svarte jeg på noen kommentarer og POFF, så er det borte.
Nåvel:
-Det er min mann som satte meg i gang med denne sjauen. Når jeg står og vakler på en trappestol tenker jeg først og fremst" sjit-kaill".
Han kan vel dra over litt sjøl hvis det er så gæli.Men jeg vet jo at det er jeg som er hjemme for tida- jeg har strengt tatt slikt å gjøre.

Og er det ikke rart: selv om vi to(gubben og jeg)hverken er PRO eller CON  i likestillingsdebatten, ender vi opp med eksakt samme stilling som vi har hatt i æille år- jeg inne- han ute.

 Nå har jeg gått ned av min høye stol, det lukter kaffe, og jeg er ikke sur.
Tenk å ha muligheten til å gå hjemme slik, kose meg, ha god tid til vasking og rydding- ta pause når jeg vil. (som nå)

Og tenk så snill mann jeg får når han kommer hjem etter arbeidsreise(på kjipt hotell med ferdigredde senger, ferdig servert frokost, lunsj ,og middag- med oppvaskhjelp etterpå- og avslutte med en liten konjakk i baren før leggetid i fred og ro!) .. misunnelig?
Nei, bare litt passiv agressiv for tida. Så lenge vårsjauen varer.


Kvinnedagen 8 mars

Til kvinner er vi født

Til kvinner er vi født. Det lå engang
forbannelse og angst i disse ord:
Med smerte skal du føde dine barn
og evig tjene mannen her på jord.

Til kvinner er vi født. Fra mor til datter
steg som et sukk opp gjennom tidens sjakt:
Vær svak og listig, og la gråt og latter
være ditt vern mot skjebnens overmakt-

Vi tapte alltid. Også når vi vant.
På mannens alter måtte kvinnen ofre
den vakre sin forstand, den grimme hjertet.
Men langsomt var det noe som vi lærte.

Med ryggen bøyd mot vold og overmakt
fikk de som ikke stumme bukket under,
en trass i blodet,flammende og het
mot dummhet og mot urettferdighet.

Og langsomt,langsomt lærte vi å se
at også menn er med på hundevakten,
at nesten hele verden er slått ned
av ondskapen og dummheten og makten.

Til kvinner er vi født. Vi ser i dag
tilbake på en jord i blod og flammer,
på seir som kanskje blir til nederlag,
på hurrarop som kanskje blir til jammer.

Det drønner hult i jorden når vi går.
Vi kan gå under neste øyeblikket.
Vi vil det ikke! Denne jord er vår
og siden våre barns. Vi vil det ikke!

Vi vil at livets gode ting skal skje,
at styrken skal gi svakheten sin hånd,
at menneske skal hjelpe menneske.
Vi vet at livet selv vil ha det sånn.

Til kvinner er vi født. Vi lever nær
alt levende. Vi bærer barna frem
mot morgendagen,og vi vil at der
skal tryggheten og gleden møte dem.

Inger Hagerup, 1947

vær grei

 
kilde:link her

courage does not always roar.


kilde: allposters.no

 Kanskje det er rart å ta kvelden så tidlig på en fredag - men jeg er stup trøtt.
Jeg jobbet jevnt og trutt med det jeg hadde lyst til å gjøre i dag. Det jeg ikke ble ferdig med, fortsetter jeg på i morgen.

Ha dåkk vækk!



 Kjære kidsa på 40+ .

 Jeg er gammel. Jeg er sliten . Jeg sitter og knastrer på tastaturet med giktbrudne fingre og myser på skjermen bak mine sterke lesebriller. Det er en jungel der ute, og jeg sliter med å navigere meg frem til bloggere på min egen alder uten å måtte innom tredve fjortisblogger først.Når jeg surfer inne på 40+ , ja da vil jeg vite at jeg ER inne på 40+ blogger. slippe å åpne ,lukke,åpne,lukke, sukk.. finnes det noen som har riktig alder derute?
 Kjære søte vakre vene, gå tilbake til den aldersgruppa dere hører hjemme i. Det er ikke SÅ kult å være 40.Pluss.
Selv om dere nå har bevist at, ja, dere kommer høyt opp på lista ved å stile sammen med oss gæmlisa, så er det vel morsommere å leke med noen på egen alder? Det syns jeg. Det finnes gode blogger i alle aldersklasser, men jeg vil velge sjøl. Takk.

Med vennlig hilsen Hege.

Datt a ta?

Det var en hedmarking som reiste med trikken i Oslo. På en holdeplass skulle ei gammel dame på, men det var glatt og hun ramlet av trappestigen før hun kom seg inn. sjåføren begynte å kjøre videre, og hedmarkingen ville gjøre ham oppmerksom på ulykken, så han sa;"datt a ta?" sjåføren så ut som et spørsmålstegn når han kikket på hedmarkingen i speilet, så hedmarkingen ropte ut;"DATT A TA?"- Sjåføren lysnet opp og svarte;"TITT TI TI::!"

Sånn føler jeg meg nå. Jeg datt a..Jeg er ikke på liste 40+lengre, hva skjedde? Riktig nok var jeg nederst i hierarkiet, men jeg klatret da forsiktig oppover og kom til 79. plass før jeg..poff.. forsvant- helt ut. Ojojoj- snakk om 15 minutes of fame. Nå er jeg alt glemt.

Tid

Jeg har hele tiden villet ha det bedre, og lett etter løsninger og metoder for at tilværelsen skulle bli så god som mulig så fort som mulig. Jeg har vært utålmodig. Ofte sint og deprimert. Jeg ville ha det de "andre" tilsynelatende hadde, fort.
Jeg ville også være slank OG muskuløs, stråle av skjønnhet, ha et nydelig personlig hjem, alltid skinnende rent, være en fantastisk kjæreste og forelder, en trygg omsorgsperson for alle mine nærmeste, en karriere med en jobb jeg elsket. Jeg kunne alltid yte mer, det har alltid vært et potensiale for noe større å strekke seg etter.

Men jeg nådde aldri målene jeg drømte om. Jeg satt ved foten av stigen og drømte om toppen. Jeg ville ikke klatre opp der . Jeg ville ta heis. Jeg ville hoppe over alle trinn, og fantaserte bare om målet. Det livet som ventet hvis jeg bare klarte det og det.

For første gang i mitt liv har jeg forstått noe som jeg skulle ha lært for lenge siden; jeg må lære meg å sette pris på hverdagen, som ennå ikke er perfekt. Tålmodighet. Jeg må takle grånyansene. Stå ut. Men også kose meg underveis. Jeg skal jo lære noe på hvert trinn på stigen.Om jeg bare kommer halveis, har jeg i hvertfall opplevd å stå der.

Nå må jeg lære meg å være tålmodig. Jeg vil bruke tid.

10.feb.2010

"Don´t ask what the world needs Rather ask yourself what makes you come alive Then go out and do it Because what the world needs is people who has come alive" - Howard Thurmon

Lever du?

Ofte tror du kanskje at du ikke trenger noen som bryr seg om deg. Hvis en fremmed hadde tatt deg i hånden, sett på deg og sagt: Jeg bryr meg om deg. Jeg vil at du skal ha det bra. Jeg vil deg bare vel. Hvordan hadde du reagert? Mest sannsynlig hadde du reagert med å trekke hånden til deg, bli flau og kanskje litt irritert. Det er ubehagelig å slippe fremmede innpå livet sånn uten videre, og enda mer ubehagelig at noen snakker direkte om følelser.  Det å bry seg handler om følelser. Du kan bry deg med at andre har en atferd som du ikke liker, eller gjør noe du ikke synes er greit. Da gir du utrykk for negative følelser ovenfor denne personen. Men hvor ofte gir du utrykk for at du aksepterer andre? Hvor ofte gir du utrykk for at du har positive følelser for andre personer? Når du møter noen som du virkelig ønsker alt vel, hvor ofte sier du det direkte til dem?
 Vi lever i en verden hvor det negative overskygger det positive. Det gir større nyhetsoppslag å fokusere på det fæle og sjokkerende i menneskers handlinger enn det som er bra og positivt. Det er lettere å se det negative enn å verdsette det positive. Det er lettere å gi utrykk for det du ikke liker enn det du faktisk liker ved mennesker du møter i ditt liv. Kanskje har du fra barnsben av fått høre at du ikke skal være ?selvgod? og ha for stor tro på deg selv. Barn har i utgangspunktet ubegrenset tro på sin egen verdi, egne talenter og ferdigheter. Det må de ha for å kunne våge seg på øvelser som gjør at de kan utvikle seg videre. Men underveis i utviklingen kommer begrensningene. Ikke bare i form av en opplevelse av at de faktisk ikke mestrer alt like godt, men også fra andre personer omkring dem. Man skal ikke tro for godt om seg selv, heter det. Resultatet er ofte nedslående når du som engang var barn, har nådd voksenstadiet. Du vil ikke lenger vedkjenne deg barnet inni deg. Du er blitt kritisk til deg selv, og andre. Og du tør ikke lenger gi deg i kast med øvelser som gjør at du utvikler deg videre.
Et barn hadde møtt den fremmede med et åpent blikk. Barn har ikke bare behov for, men de forutsetter at alle mennesker de møter på sin vei, faktisk bryr seg om dem og ønsker at de skal ha det bra. Ofte blir dette kalt å være naiv. Når du er naiv, har for god tro på andre mennesker. Du tror at alle andre mennesker ønsker deg alt vel, og du har også stor tro på egne evner og kvaliteter som menneske. Det å være for godtroende er en egenskap som mange mennesker ser på som svært negativt, og som de selv ikke ønsker å ha. Erfaringer viser at naive mennesker ofte blir lurt og sviktet av andre. Naive mennesker er lett å utnytte. Det er forståelig at man ikke vil bli lurt og utnyttet. Men hva sier det om holdninger de personene som utnytter andre menneskers naivitet har? Det er altså slik at hvis du stiller deg åpen og full av undring, uten reservasjon, er det andre menneskers rett til å utnytte dette? Fordi du er så dum at du ikke ser noe negativt eller farlig ved situasjoner med andre mennesker, er det din egen skyld hvis du opplever å bli sviktet? Da er det ikke rart at vi allerede som små barn lærer oss at det er viktigere å fokusere på det negative i livet. Det er helt enkelt for å sette oss i stand til å beskytte oss selv. Problemet er at når vi fokuserer så mye på det negative som skjer i verden omkring oss, vil nettopp det fæle og tragiske forsterkes ytterligere. Tilslutt kan det oppleves som om vi befinner oss i en verden uten særlig mange lyspunkter, og et stort fravær av medmenneskelighet og kjærlighet. Og når du, som på ingen måte vil identifiseres med naivitet og svakhet, trekker hånden til deg nå en vilt fremmed ønsker å gi deg positive tanker, vil du heller ikke lenger være i stand til å strekke ut en hjelpende hånd til et menneske som virkelig trenger det. Den øvelsen har du ikke lenger mot nok til å utvikle.
 Som voksen har du fått innlært at det er viktigere å beskytte seg selv, enn å hjelpe og gi kjærlighet til andre.Men hva om du som barn hadde blitt oppmuntret nettopp til å tro godt om andre mennesker? At det hadde vært en svært viktig egenskap å ta med seg videre i livet, og at kjærlighet og tillit var grunnlaget for alle valg du skulle ta nå og i fremtiden? Da hadde du ikke lenger en mur av beskyttelse rundt deg i møte med medmennesker. Øvelser i å tenke positivt om deg selv og andre gjennom en hel oppvekst hadde bidratt til at du kunne velge gjennom kjærlighet, og ikke mistro. Hvorfor er det viktigere å åpne opp for andre enn å beskytte seg mot dem? Fordi medmenneskelige handlinger og kjærlige tanker sprer seg. Akkurat som hat og mistro har fått godt fotfeste i vårt samfunn, vil handlinger utført i kjærlighet for oss selv og andre spre seg som ringer i vann. Kjærlighet har større kraft enn hat. Det har større kraft å gi noen et vennlig håndtrykk og oppriktig tilgivelse hvis de har gjort noe galt, enn å snu ryggen til. Det gjør større inntrykk på et menneske å bli møtt med kjærlighet enn å bli møtt med hat. Kjærligheten åpner opp, hatet stenger for. Kanskje opplever du at det er vanskelig å bruke kjærlighet som den viktigste kraften i ditt liv. Det har ikke vært rom for å øve seg i positive tanker og kjærlige handlinger mot mennesker i ditt liv, kjente eller ukjente. Du har ikke fått lov å utvikle en tro på din egen verdi, eller andres. Hvis du kjenner etter, hva føles best; at du er glad i deg selv, og at du opplever hver dag at andre også ønsker deg vel, eller at du er usikker på deg selv og dine personlige egenskaper, og blir møtt med skepsis og mistro av andre mennesker?
I dagens samfunn er det vanlig å være usikker både på seg selv og andre. Dette skjules ofte over med tillærte egenskaper og kvalifikasjoner gjennom utdanning og yrkesvalg. Mange identifiserer seg med den jobben de har, hvor stor inntekt de har, og hva de forbruker og investerer i av varer og tjenester. På en måte reklamerer mange mennesker i forbrukssamfunnet for seg selv og sin familie gjennom eget forbruk. ?Jeg har en viktig jobb, og tjener gode penger. Det betyr at jeg er en dyktig person. Jeg vet også å plassere mine penger i varer og tjenester med kvalitet. Jeg og min familie er dermed flinke og ansvarsbevisste samfunnsborgere som vet å disponere ressursene riktig til det beste for samfunnet, og vi vil bli møtt med respekt og anerkjennelse fra våre medmennesker.?Når vi overfører egenskaper vi innehar som person fra det vi er til det vi gjør, er det lett å manipulere virkeligheten av det vi faktisk besitter av individuelle egenskaper. En person kan bli vel ansett for den jobben han gjør i samfunnet, samtidig som han innehar personlige negative egenskaper som bidrar til sorg og smerte i det private liv. En slik person mener at det er viktigere å gjøre et godt ansikt utad i det offentlige rom, enn å ha et godt og velfungerende privatliv. Kanskje lærte denne mannen allerede som barn at det var farlig å stole på andre, og at hans personlige egenskaper i forhold til tillit og kjærlighet til seg selv og andre ikke var verdifulle nok for de menneskene han hadde rundt seg. Samtidig kan ikke alt årsaksforklares med miljø og omgivelser i barndommen. Oftere og oftere velger mennesker med ulik personlighet og bakgrunn å følge malstrømmen skapt i samfunnet vårt. Uten å reflektere i særlig stor grad på hva de gjør, velger de å identifisere seg med det de presterer som forbrukere. ?Den grad av kjøpekraft jeg har, sier noe om meg som person. Hvordan jeg prioriterer i forhold til hva jeg kjøper, og hvor mye jeg kjøper, sier noe om meg som person.? Kjenner du deg igjen? Kanskje litt? Du har valgt et livsløp som er vanlig i vårt samfunn, ikke fordi du er dum, men fordi du har vært ureflektert i dine valg. Tør du å velge på nytt?
altvel

altvel

40, Hamar

Jeg er 40 gammel nå, og kaster meg ut i en ukjent verden på nett. Det går sikkert bra, med litt hjelp. Jeg er etablert på Hamar med 2 flotte gutter og en mann. Har behov for å få være kreativ for tiden. Og det får jeg jo:)

Norske blogger Free Web Counter
Free Web Counter
Hege Otnæs | Opprett ditt eget merke

Kategorier

Arkiv

hits